I dag drar vi til La Paz...

I dag gaar turen til La Paz.
Hadde avskjedsfest for vaare Bolivianere i gar, med dans, innslag, band og greier, v koselig var det.
Min Bolivianer, som jeg var litt oppgitt over pga hans manglende engelsk kunnskaper, og da vaares kollektive manglende evne til aa fore en ordentlig samtale,...kunne ikke komme pga. juss eksamen i dag tidlig...Men han kom uanmeldt til frokost i dag, og dro deretter rett til eksamen! Saa vi fikk naa staokket noen ord i riktig rekkefolge, og har hatt en koselig morgen.
Noen har blitt litt smaaforelsket i sine Bolivianere, saa det ventes en taarevaat avskjed paa flyplassen senere i dag... ;oD
Gleder meg til aa se La Paz, og faa litt nye impulser. Samtidig er det trist aa dra herfra naar man er paa fornavn med mange paa de forskjellige stedene rundt omkring i byen, har faatt stamsteder, venner og det som ellers er.
Paa bildet ser du Jan Petter (eller Jan Pollo som han heter her, Jan kylling) vaares bergenser, Katrine fra Oslo og yours truely, alle paa vei til Joyride, stamstedet...
Og saa er det Pablo, maa ikke glemme ham! Skopussergutt fra byen som jeg har blitt helt forelsket i. Vakker og stolt.
More to come from La Paz...

Sucre vs Potosi, 5.11.06

Sucre vant 1-0 og vi, 10 gringos i fotballdrakter, kom paa radio, TV og i avisen for vaares fantastiske fotballsupport... ;oD

Todos Santos

De dodes dag var i gaar, den storste hoytiden i Bolivia.
Vi var paa kirkegaarden for aa se hvordan familier samles rundt gravene til sine avdode, dekket til med blomster og mat, ba og snakket med dem. Utrolig fasinerende!

Potosi, verdens hoyeste by (4150m.o.h)

Onsdag var vi i Potosi som kan skryte av aa vaere verdens hoyeste by. Det var ogsaa en gang om ikke verdens, en av verdens 3 rikeste byer, sammen med Paris og London.
Potosi er i dag en av verdens fattigste byer, siden de gruvene som i sin tid produserte ustanselige mengder med solv og mineraler, i dag kun produserer ca 8% av verdi, av alt som blir gravd ut.
Vi skulle jo da alle mann inn i en av gruveaapningene og se hvordan de jobbet inne i gruvene, ganger som var rimelig trange og klaustrofobiske...og etter historier om fulle gruvearbeidere som lekte med dynamitt, snudde pent to av mine medpingler og jeg, og gikk dobbelfart mot utgangen!...Etter aa ha hilst paa Tio (gruve djevelen) selvfolgelig.
Historier om at staten (og naar den Bolivianske staten vil noe, da er det paa tide!!) ville legge ned gruven grunnet alt for mange utgravde ganger, og en fullstendig manglende plan paa hvor disse gangene gaar...og da faren for kollaps!! (EH) ...ja disse historiene kom ETTER vi hadde vaert inne i gruven, mens vi satt og spiste seigt lamakjott...
Paa vei hjem igjen, fra 4150m hoyde til 2800 (vannflaskene krympet paa nedturen) punkterte bussen vaar. (bussen kjorte for ovrig i 30km i timen paa vei til Potosi, og 90 paa vei hjem) lol.
Endelig hjemme var det rett paa do, eller "kaggen" som vaar bergenser sier, for aa donere lama og det som ellers var...
(sorry, men her faar dere alle detaljer!) :o#

Tarabuco, Candalaria og de magiske menneskene...del II

...Paa vaares dugnadsdag i Candalaria gravde vi grav til vannror fra ca 8.00- 16.00.
Det startet med frokost, hvoretter vi gikk i samlet tropp for aa mote vaares nye arbeidskolleger, som satt ved elvebredden (med en liten stripe av rennende vann) og tok pause og tygget cocablader. Det var et utrolig syn og komme ned dit, med hele landsbyen samlet i deres bolivianske drakter, leende og vennlige mens vi tok en hilserunde. Etter introduksjonen, fikk vi alle hattene fulle av cocablader, og satte oss pent ned og tygget i vei sammen med dem. En barket bolivianer tar ca 200blader i munnen ad gangen, og tygger paa an katalysator i tillegg som speeder opp effekten...jeg fikk vel i meg en 30-40 stykker og folte meg som siklende kamel, som spyttet hvert 2. min! (har desverre ingen bilder av det siden vi fikk forbud mot aa ta bilder for dagen var nesten omme...) Men moro aa prove...
I lopet av dagen fikke jeg meg et par tilbud om aa gifte meg, bla. fra Damian, en mann fra landsbyen som var paa partiet til Evo Morales (Bolivias president som er Campesino selv, og stotter bondene) ikke daarlig...og vanskelig aa motstaa gett..heh ;oD
Da vi var ferdige for dagen ble vi samlet, og bondene danset for oss og takket oss for innsatsen med tale, kyss og klem. Det var utrolig rorende, og vakkert aa betrakte disse flotte menneskene der de sto rett foran oss i solnedgangen med Andes som bakteppe. Som en drom egentlig.
Vi gikk "hjemover" mot haciendaen, spiste, og la oss ned i vaare store knirkende senger. Tankeboksen kjorte, og dagens inntrykk ble fordoyet mens blikket flakket fra gamle fotografier, tapet som skrallet av veggene og slitne kropper som sank under teppene...