Tarabuco, Candalaria og de magiske menneskene...del II

...Paa vaares dugnadsdag i Candalaria gravde vi grav til vannror fra ca 8.00- 16.00.
Det startet med frokost, hvoretter vi gikk i samlet tropp for aa mote vaares nye arbeidskolleger, som satt ved elvebredden (med en liten stripe av rennende vann) og tok pause og tygget cocablader. Det var et utrolig syn og komme ned dit, med hele landsbyen samlet i deres bolivianske drakter, leende og vennlige mens vi tok en hilserunde. Etter introduksjonen, fikk vi alle hattene fulle av cocablader, og satte oss pent ned og tygget i vei sammen med dem. En barket bolivianer tar ca 200blader i munnen ad gangen, og tygger paa an katalysator i tillegg som speeder opp effekten...jeg fikk vel i meg en 30-40 stykker og folte meg som siklende kamel, som spyttet hvert 2. min! (har desverre ingen bilder av det siden vi fikk forbud mot aa ta bilder for dagen var nesten omme...) Men moro aa prove...
I lopet av dagen fikke jeg meg et par tilbud om aa gifte meg, bla. fra Damian, en mann fra landsbyen som var paa partiet til Evo Morales (Bolivias president som er Campesino selv, og stotter bondene) ikke daarlig...og vanskelig aa motstaa gett..heh ;oD
Da vi var ferdige for dagen ble vi samlet, og bondene danset for oss og takket oss for innsatsen med tale, kyss og klem. Det var utrolig rorende, og vakkert aa betrakte disse flotte menneskene der de sto rett foran oss i solnedgangen med Andes som bakteppe. Som en drom egentlig.
Vi gikk "hjemover" mot haciendaen, spiste, og la oss ned i vaare store knirkende senger. Tankeboksen kjorte, og dagens inntrykk ble fordoyet mens blikket flakket fra gamle fotografier, tapet som skrallet av veggene og slitne kropper som sank under teppene...